Dokkemaker
Med kroket rygg under fire fot
sitter dokkemaker i skinnet
fra en lampe som brenner veke til sot
og venter at dag skal forsvinne.
Satt på hyller med ryggen krummet,
med øyne skåret av nykvesst kniv,
skjeler dokker av tre ut i rommet
og venter på makerens dåp til liv.
Det er et liv en aktør fornemmer
innunder gammel teater-scene.
Omgitt av støv og agerende stemmer
lever han stille, men aldri alene.
Dokkemaker med sammentrykt sjel
skaper liv i et bortglemt lukke.
Ingen ser, kun aner et liv,
og hører om natten dokkene sukke.
Fazedor de Bonecos
Com as costas tortas sob quatro pés
senta o fazedor de bonecos na luz
de uma lâmpada que queima de pavio a fuligem
e espera o dia desaparecer.
Sentado em prateleiras com a coluna curvada,
com olhos esculpidos por faca afiada,
bonecos de madeira espiam pelo quarto
e esperam pelo batismo do criador à vida.
É uma vida que um ator pressente
sob o velho palco de teatro.
Cercado de poeira e vozes atuantes
vive em silêncio, mas nunca sozinho.
Fazedor de bonecos com a alma comprimida
cria vida em um canto esquecido.
Ninguém vê, apenas pressente uma vida,
e ouve à noite os bonecos suspirarem.