Skuggeskip
Skuggeskip styres av knokkelgrå hender
Ildrøde øyne rører opp hav
Ishavet gløder og skumtopper brenner
Alt liv blir sendt til sin bekmørke grav.
Skuggeskiproret er døgnville tanker,
Farvannet opprørt, bitter sjø.
Tungsinn er spunnet til blytunge anker
Verden blir liggende bak for å dø.
Skuggeskipseilet er engler som tørker
Harper, basuner er druknet i hav
Akter ligg allting i dødsstille mørker
Mannskap er gjenferd hvis leven var brav.
Skuggeskip seiler til rasende feler
Pløyer de blåhvite skumtopper bort
Skroget er tettet av fastspente sjeler
Den endelige kai er Intethetens port.
Skuggeskipferdens uro vil stilne
Alt det som fantes vil kveles og dø
Skuggeskip henter fram kullmørke netter
endeløst mørke, bunnløs sjø.
Navio das Sombras
Navio das sombras é guiado por mãos de ossos
Olhos vermelhos inflamam o mar
O oceano ártico brilha e as ondas queimam
Toda vida é enviada para sua sepultura escura.
O leme do navio das sombras é de pensamentos insanos,
As águas estão agitadas, mar amargo.
A melancolia se transforma em âncoras pesadas
O mundo fica para trás, prestes a morrer.
As velas do navio das sombras são anjos que secam
Harpa, trombetas se afogaram no mar
Atrás, tudo repousa em um silêncio mortal
A tripulação é um fantasma se a vida foi bravura.
O navio das sombras navega em fúria de violinos
Corta as espumas azuladas e brancas
O casco está cheio de almas amarradas
O cais final é o portal do Nada.
A inquietação da viagem do navio das sombras vai se aquietar
Tudo que existia será sufocado e morrerá
O navio das sombras traz de volta noites escuras como carvão
Escuridão sem fim, mar sem fundo.