Hestane står i regnet
Når mitt sinn er fylt av drømmar
mer dunkle, mer fjerne
enn min tanke kan forklare,
mer ville, mer hete
enn mitt hjerte kan forstå,
vil eg bare stå i regnet
slik som hester står i regnet
på en bred og saftig slette
mellom tunge fjell som her
Stå å kjenna kroppen suge
dette svale, sterke, våte,
som i strie strømmer siler
over ansikt hår og hender.
Likne skogen der den suger
som et varn av himlen bryster.
likne sletten full av sødme,
sitrende av fromt begjær.
Slik som hester står i regnet,
lutende med våte flanker,
og lar duft av muld og væte
drive sterkt og søtt i sinnet,
vil jeg bare stå og være
og la himmel yret falle,
inni tanken fri for feber
følge drømmene til klarhet
i en steil og stille ro.
Cavalos na Chuva
Quando minha mente está cheia de sonhos
mais sombrios, mais distantes
do que meu pensamento pode explicar,
mais selvagens, mais quentes
do que meu coração pode entender,
eu só quero ficar na chuva
como os cavalos ficam na chuva
em uma ampla e suculenta planície
entre montanhas pesadas como aqui.
Ficar sentindo o corpo absorver
esse fresco, forte, molhado,
que em fortes correntes escorre
sobre o rosto, cabelo e mãos.
Assemelha-se à floresta onde absorve
como um varão dos seios do céu.
Assemelha-se à planície cheia de doçura,
vibrando de um desejo puro.
Como os cavalos ficam na chuva,
curvados com flancos molhados,
e deixam o cheiro de terra e umidade
fluir forte e doce na mente,
eu só quero ficar e ser
e deixar a chuva do céu cair,
dentro do pensamento livre de febre
seguir os sonhos até a clareza
em uma calma e silenciosa paz.