Månemannen
Den første morgentime er i rute
for natten er blitt gråhåret og blek.
Nå holder verden pusten sin der ute
og månen er en gyllen tankestrek.
Nå er det sent. Nå er det tidlig.
Se, månemannen bukker dypt og stilig.
Nå svinger heksen seg i siste dansen,
og skyggene er skygger mer enn før.
Snart vekker solen verden ut av trancen,
mens trollet sprekker og vampyren dør.
Nå er det sent. Nå er det tidlig.
Se, månemannen bukker dypt og stilig.
En dannet bil slår blikket ned i svingen.
Der står en grønnøyd hulder uten klær.
Hu var der visst! Men nei, nå er der ingen.
Hun flyktet mellom natt og dag og trær.
Nå er det sent. Nå er det tidlig.
Se, månemannen bukker dypt og stilig.
Den dømte ber for aller siste gangen
før han blir tatt med utenfor og skutt.
Mens munken gjør seg klar til morgensangen,
slår solen til - og nok en døgn blir brutt.
Nå er det sent. Nå er det tidlig.
Se, månemannen bukker dypt og stilig.
O Homem da Lua
A primeira hora da manhã está no caminho
pois a noite ficou grisalha e pálida.
Agora o mundo segura a respiração lá fora
e a lua é uma linha de pensamento dourada.
Agora é tarde. Agora é cedo.
Veja, o homem da lua se curva fundo e elegante.
Agora a bruxa dança sua última dança,
e as sombras são mais sombras do que antes.
Logo o sol vai acordar o mundo do transe,
Enquanto o troll estoura e o vampiro morre.
Agora é tarde. Agora é cedo.
Veja, o homem da lua se curva fundo e elegante.
Um carro chique desvia o olhar na curva.
Ali está uma hulder de olhos verdes sem roupa.
Ela estava aqui! Mas não, agora não tem ninguém.
Ela fugiu entre a noite, o dia e as árvores.
Agora é tarde. Agora é cedo.
Veja, o homem da lua se curva fundo e elegante.
O condenado reza pela última vez
antes de ser levado para fora e executado.
Enquanto o monge se prepara para o canto da manhã,
o sol aparece - e mais um dia é quebrado.
Agora é tarde. Agora é cedo.
Veja, o homem da lua se curva fundo e elegante.