Verden ror
Den fjerne kysten i en drøm
kan ingen nå,
for strømmen bærer mot, og alle fjell
er gjennomsiktige og bare blå.
Ved årene må alle ta
sin tørn og ro.
Biscaya blåser opp. Ta i, ta i!
Tro at vi kommer frem. Ta i og tro!
Og dersom båten vår går ned,
så legg på svøm.
Vi har et håp, et eneste: Å få
satt føttene på stranden av en drøm.
O Mundo Navega
A costa distante em um sonho
ninguém pode alcançar,
pela correnteza que leva, e todas as montanhas
são transparentes e só azuis.
Com os remos, todos devem
fazer sua parte e remar.
Biscaya levanta ondas. Puxa, puxa!
Acredite que vamos chegar. Puxa e acredita!
E se nosso barco afundar,
mergulhe e nade.
Temos uma esperança, uma só: Pisar
na areia de um sonho.