Vise til våren
Når vibå e komen, og vårsolå blør
- over havet - ved bligredagsleitet;
då ungdommen vaknar - og barndommen dør;
og rett mange dei ynskjer - og veit det.
Ein held om ei ung og ei jentemjuk hand;
når han går heim frå helgenattsdansen.
Og guten ho leier er heit som ein brann,
men han fryse - i solrenningsglansen.
Og ingen veit heilt kvar dei gjere seg av,
for dei fotlette fara i snøen,
vert vaska av regn som sig inn i fra hav
- og snart skine det grønt over bøen.
Hald i handa mi du.
Hald meg tett innte deg.
Hald meg slik at eg kjenne eg leve!
Det kveldest så - etter ein vårvarme dag,
og foreldra spøre - og ber enn.
Men det bryr ikkje dei to som søve i lag
- og no sige det natt over jæren.
Slik ligge dei fredfullt og søve dei to
- dei som no er dei enaste rette -
- med hender som famnar, men ligge i ro
- dei er kvinne og mann etter dette-
Mostre-me a Primavera
Quando a vibração chega, e o sol da primavera brilha
- sobre o mar - na beira do dia ensolarado;
então a juventude acorda - e a infância morre;
e muitos desejam - e sabem disso.
Um segura a mão de uma jovem e delicada;
quando ele volta da dança da noite de sábado.
E o garoto que ela guia é quente como um fogo,
mas ele congela - sob o brilho do sol.
E ninguém sabe bem onde eles se escondem,
pois os pés leves vão deixando marcas na neve,
escaldando com a chuva que vem do mar
- e logo brilhará o verde sobre a colina.
Segure minha mão.
Me mantenha perto de você.
Me segure assim para eu sentir que estou vivo!
É noite agora - depois de um dia quente de primavera,
e os pais perguntam - e imploram por respostas.
Mas isso não importa para os dois que dormem juntos
- e agora a noite desce sobre a planície.
Assim, eles deitam pacificamente e dormem os dois
- eles que agora são os únicos certos -
- com mãos que se abraçam, mas permanecem paradas
- eles são mulher e homem depois disso.