Kongers Fall
Mørk og skygget, værbitt åsyn
Aldri blottet i vårt påsyn
Han kom inn og satte seg ned (med oss)
I hans øyne, ingen gnist av fred eller ro
En saga, han fortalte oss, denne natt
Byen han kom fra, langt i sør, var dekket av blodige slør
En mann, på vandring fra land til land
Tungt og dystert, uten navn
En historie om død og savn
Om helter og kongers klager og fall
Om slag der de døde var uten tall
Det var ikke annet levnet enn nød
Da et gammelt rike forsvant ved sin død
På sin vei, lang of seig, vandrer han med vind i hår
En kappe lang i vinden slår, idet han går
En kriger, uten hjem, når først ved døden frem
A Queda dos Reis
Escuro e sombrio, rosto marcado pelo tempo
Nunca exposto à nossa vista
Ele entrou e se sentou (com a gente)
Nos olhos dele, nenhuma centelha de paz ou sossego
Uma história, ele nos contou, naquela noite
A cidade de onde veio, lá no sul, coberta por véus de sangue
Um homem, vagando de terra em terra
Pesado e sombrio, sem nome
Uma história de morte e saudade
Sobre heróis e as queixas e quedas dos reis
Sobre batalhas onde os mortos eram incontáveis
Não havia outra herança senão a miséria
Quando um antigo reino desapareceu com sua morte
Em seu caminho, longo e difícil, ele caminha com o vento no cabelo
Uma capa longa ao vento bate, enquanto ele avança
Um guerreiro, sem lar, quando finalmente chega à morte