Vardøger
Som ørnens vinger, i kampen med vind
Som trangen til luft, i fra havets bunn
Ser hun han, i sin flukt
Fuktig pust
Hviskende ord
Melodier formes i vinden
Vakre toner
Av kjærlighet
Slik vil hun alltid minnes
Virvel hun danser med løv i sitt hår
Trist vil hun alltid forbli
Byrden hun bærer tungt i sitt sinn
En følge hun fikk fra sitt liv
Når tåken tettner, hun svinger seg om
Tåken den letter og hun faller der om
Vendt mot himmelen
Så ser hun håp igien
Vardøger
Como as asas da águia, na luta contra o vento
Como a necessidade de ar, do fundo do mar
Ela o vê, em seu voo
Sopro úmido
Palavras sussurradas
Melodias se formam no vento
Lindas notas
De amor
Assim ela sempre se lembrará
Rodopia dançando com folhas no cabelo
Triste ela sempre vai ficar
O peso que carrega, pesado em sua mente
Uma herança que recebeu de sua vida
Quando a neblina se fecha, ela se vira
A névoa se dissipa e ela cai ali
Virada para o céu
Então ela vê esperança novamente