Skjøn Jomfru
Skjøn jomfru gikk på høyen fjeld,
så ned på dype dal.
Der så hun et skip om seilende, kom seilende.
Tre grever var ombord.
Den aller yngste greven
som der på skipet var,
han ville seg trolova, trolova
med meg så ung jeg var.
Så tok han frem av fingeren sin
en ring av gull så rød.
Så sagde han, skjøn pike, skjøn pike,
den vil jeg giva deg.
Da ungersvenden var bortreist
kom der en annen igjen,
som hennes gjerte behagede, behagede,
og de kom så vel overens.
Da ungersvenden dette fikk vite
stor kummer i hjertet han fikk.
Han skiftede om sine kleder, sine kleder,
og reiste dit bryllupet stod.
Ungersvenden trådte i brudehuset inn
og begjærte med bruden en dans.
Og der dansede de så snedelig, så snedelig,
og hun blegnede som et lik.
Si meg hvorfor er du bleven så blek
og hvorfor er du bleven så blå
Fordi de andre har narret meg, har narret meg,
og sagt at du var død.
Ja haver de andre narret deg,
og sagt at jeg var død,
i morgen før solen opprunden er, opprunden er
skal du få se meg død.
Ungersvenden trådte i kammerset inn,
lukket døren i lås etter seg.
Så tok han frem sitt timeglass, sitt timeglass,
og satte det framfor seg.
Da glasset var utrunden
og timen var forbi,
så tok han frem sitt blaken sverd, sitt blaken sverd
og stak det gjennom sitt liv.
Se hit de jomfruer alle,
se hit min beste venn.
Du talte med to tunger, to tunger,
og havde tvende kjær.
Bela Donzela
Bela donzela subiu a montanha,
olhando para o vale profundo.
Lá viu um barco navegando, navegando.
Três condes estavam a bordo.
O conde mais jovem
que estava no barco,
queria se noivar, noivar
comigo, tão jovem eu era.
Então ele tirou do dedo
um anel de ouro tão vermelho.
E disse, bela moça, bela moça,
eu quero te dar isso.
Quando o jovem partiu,
veio outro em seu lugar,
que agradava seu coração, seu coração,
e eles se deram tão bem.
Quando o jovem soube disso,
uma grande tristeza ele sentiu.
Ele trocou suas roupas, suas roupas,
e foi até o casamento.
O jovem entrou na casa da noiva
pedindo para dançar com a noiva.
E lá dançaram tão graciosamente, tão graciosamente,
e ela ficou pálida como um cadáver.
Diga-me, por que você ficou tão pálida
e por que você ficou tão azul?
Porque os outros me enganaram, me enganaram,
e disseram que você estava morta.
Sim, se os outros te enganaram,
e disseram que eu estava morto,
amanhã, antes do sol nascer, nascer,
você vai me ver morto.
O jovem entrou no quarto,
trancou a porta atrás de si.
Então pegou seu relógio de areia, seu relógio de areia,
e colocou na sua frente.
Quando a areia acabou
e a hora passou,
pegou sua espada afiada, sua espada afiada
e a cravou em seu coração.
Olhem, todas as donzelas,
olhem, minha melhor amiga.
Você falou com duas línguas, duas línguas,
e teve dois amores.