Dei Daude Steig Av Grav

Os Mortos Levantam da Sepultura

Dei Daude Steig Av Grav

Tão cinza não foi nenhuma primavera antesSå grå var ingen vår vel før
Como a primavera deste anoSom våren i år
É como se a própria luz sangrasseDet er som om sjølve ljoset blør
De feridas secretasAv hemmelege sår
O sol brilha, mas no vento de invernoSola skinner, men i vinterblåst
Ele também se esfriaDen kuldsker også den
Uma mancha branca de geada da almaEin likkvit flekk av sjelefrost
Marcou a terra e os homensHar merka land og menn
A neblina cobre a floresta e o pântanoDet isnar over skog og myr
Cinza se estende sobre a terra e o marGrått ligg land og hav
É como a cada dia que amanheceDet er som med kvar dag som gryr
Os mortos levantam da sepulturaDei daude steig av grav
Sim, é a primavera do ano passadoJa, det er våren frå i fjor
Que assombra, volta de novoSom spøkar, går igjen
Pálida, sangrenta e mortalBleik, blodig og dødningsflor
Sim, é ela outra vezJa, det er atter den
Eles nos encontram tão amargamente conhecidosDei møter oss så bitter kjent
O toque pálido daquela primaveraDen vårens bleika drag
Eles nos encaram sem desviarDei stirar på oss ufråvendt
A cada novo e amargo diaKvar ny og bitter dag
Escurece à noite, clareia ao amanhecerDet mørknar kveld, det grånar gry
Tão pálido e sem sorrisoSå bleikt og utan smil
É como se a cada dia fosse de novoDet er som kvar dag på ny
Um nono de abrilDen niande april

Uma primavera que nenhum verão teveEin vår som ingen sumar fekk
Deve vagar novamenteSkal frelaus gå igjen
Como um fantasma atrás de palavras e olharesSom gjenferd bakom ord og blikk
Entre todos os homens norueguesesHjå alle norske menn
Mas esta pálida primavera de fantasmasMen denne bleike gjenferdsvår
Arde em botãoStår brennande i knopp
Com cicatriz sobre cicatriz, com ferida sobre feridaMed arr ved arr, med sår ved sår
Que brota diariamenteSom dagleg spring opp
Aguente firme, aguente firme, nunca se canseHald ut, hald ut, blir alder trøytt
Deixe para trás cada cicatriz de botãoLa bak kvart knoppet arr
Nosso futuro borbulha com calor de verãoVår framtid bruse sumarheit
Dos cálices do coraçãoFrå hjartas offerkar
Até que o dia chegue, a hora bataTil dagen kjem, timen slår
Cada dia é um descanso preguiçoso,Er kvar dags doven kvil,
Cada dia que você caminha covarde e desanimado,Kvar dag du feig og motlaus går,
Um nono de abrilEin niande april