Fortapt I Dødens Favn

Perca-se no destino da morte

Fortapt I Dødens Favn

Quando o vento sopra e o sol se põeNår vinden blåser og sola legger seg ned
No inverno frioI kald vinterstid
Um lobo solitário, você perdeu a escuridão da florestaEn ensom ulv, fortapt I skogens mørke
Na caminhada para seu último lugar de descansoPå vandring til sitt siste hvilested
Da face da lua brilhando velas brilham, uma luz tão fraca e pálidaFra månens ansikt skinner kvelende lys, et lys så svakt og blekt
Memórias dos velhos tempos que são quase esquecidas se aprofundam na eternidade da morteMinner om gamle tider som nesten er glemt forsynker dypt I dødens evighet

Em terra congelada, em algum lugar em eterno silêncioI frossen jord, et sted I evig stillhet
Deixar pela benção de DeusForlat av gudenes velsignelse
Onde a noite está se espalhando e a graça da salvação esperaDer natten sprer seg og frelsens nåde venter
Visões se erguem das feridas profundas da almaVisjoner reiser seg fra sjelens dype sår

Obcecado com a maldição do tempoBesatt av tidens forbannelse

Cercado pelo cloro da morte, purificado em sangueOmfavnet av dødens klor, renset I blod
O corpo lamentável morre em pazDen ynkelige kroppen dør I stille og ro
Na parte fria da morte, o poder do Espírito é liberadoI dødens kalde favn frigjøres åndens makt
Então a alma atrai a feroz porta do destinoDa sjelen trekker seg fram gjennom skjebnens veldige port

A última caminhada, concluída na paisagem do punhoDen siste vandringen, fullført I fandens landskap
Na solidão intemporalI tidløs ensomhet
Cercado pelas feias sombras negras da noiteOmgitt av nattens grimme, svarte skygger
Se perca no frio da morteFortapt I dødens kalde favn
Quando o sono eterno extingue os poderes da vida, a alma deve seguir seu caminhoNår evig søvn slukker livets krefter skal sjelen dra sin vei
Um último suspiro se mistura com o obturador e o calor do sangue desapareceEt siste åndedrag blander seg med skodden og blodets varme svinner hen