Solveig den Hardføre

Solveig, a Resiliente

Solveig den Hardføre

O Sognefjord parecia chumboSognefjorden lå som bly
Sob a pálida testa da montanhaUnder fjellets bleke panne
A geada repousava sobre a urzeRimet hvilte over lyngen
A tanga flutuava nas praias escurasTangen drev langs svarte strender
Ali estava Solveig entre os pinheirosDer sto Solveig mellom furuer
Enquanto um corvo sobrevoava o estreitoMens en ravn steg over sundet
Ela era jovem, e o mundo acabavaHun var ung, og verden endte
Onde o fiorde encontrava a montanhaDer hvor fjorden møtte fjellet

A fazenda de Ozur estava sob a colinaOzurs gård lå under åsen
Lagertha acendeu o fogo ao entardecerLagertha tente ild ved kveld
A chuva deslizava sobre o turfa e a madeiraRegnet strøk langs torv og tømmer
O inverno chegou cedoVinteren kom tidlig ned
Ninguém sabia o que esperavaIngen visste hva som ventet
Atrás dos anos que viriamBak de årene som kom
Nenhuma saga havia previstoIngen saga hadde varslet
Quais reinos ela veriaHvilke riker hun skulle se

Solveig, longe do SognefjordSolveig, langt fra Sognefjorden
Longe da borda invernal da montanhaLangt fra fjellets vinterrand
As memórias te levam de voltaBærer minnene deg tilbake
Para uma terra perdida e estranhaTil et tapt og fremmed land
Setecentos anos passaram na escuridãoSyv hundre år gikk gjennom mørket
O rio levou cada medida do tempoElven tok hvert mål av tid
Ainda assim, Sogn permanecia na memóriaLikevel sto Sogn i minnet
Imutável e brancoUforgjengelig og hvitt

O destino de Torstein a seguiaTorsteins skjebne fulgte henne
Como uma dor atrás de cada anoSom en brodd bak hvert et år
A morte nunca o levou naquela épocaDøden tok ham aldri den gang
Mas ela sabia o que carregavaMen hun kjente hva hun bar
Pois uma vontade pode ser culpadaFor en vilje kan bli skyldig
Antes que um destino se cumpraFør en skjebne fullbyrdes
Essa certeza ficou com elaDenne vissheten ble hos henne
Onde antigas memórias são julgadasDer hvor gamle minner dømmes

Profundamente à beira do rio estavam os mortosDypt ved elven satt de døde
Amarrados sob a raiz da montanhaBundet under bergets rot
A água arrastava os anos por elesVannet slepte år forbi dem
Ninguém sabia para onde foramIngen visste hvor de dro
Serpentes deslizavam entre pedras friasSlanger gled blant kalde steiner
Correntes escuras devoravam o calendárioMørke strømmer åt kalenderen
Solveig perdeu o próprio tempoSolveig mistet selve tiden
Mas nunca perdeu o fiordeMen hun mistet aldri fjorden

Solveig, longe do SognefjordSolveig, langt fra Sognefjorden
Longe da borda invernal da montanhaLangt fra fjellets vinterrand
As memórias te levam de voltaBærer minnene deg tilbake
Para uma terra perdida e estranhaTil et tapt og fremmed land
Setecentos anos passaram na escuridãoSyv hundre år gikk gjennom mørket
O rio levou cada medida do tempoElven tok hvert mål av tid
Ainda assim, Sogn permanecia na memóriaLikevel sto Sogn i minnet
Imutável e brancoUforgjengelig og hvitt

Então a montanha abriu imagensSiden åpnet berget bilder
De uma era desconhecidaFra en ukjent verdensalder
O povo da luz surgiu da escuridãoLysets folk steg gjennom mørket
Exércitos cobertos de conchas os enfrentaramSkjellkledde hærer svarte dem
Planetas distantes ardiam em chamasFjerne kloder sto i flammer
Luas se afastavam de suas órbitasMåner vek fra sine baner
Antigos poderes caíram da alturaGamle makter falt fra høyden
Outros buscavam novos mundosAndre søkte nye verdener

Midgard brilhava lá longeMidgard skinte langt der ute
Azul e verde contra a borda do mundoBlå og grønn mot verdensrand
Talvez os antigos deuses vieramKanskje kom de gamle guder
Como exilados para essa terraSom fordrevne til dens land
Talvez as lendas humanas escondessemKanskje skjulte menneskesagnene
Vestígios de guerras sem idadeSpor av kriger uten alder
Solveig deixou a pergunta viverSolveig lot spørsmålet leve
A certeza já custou o suficienteVisshet hadde kostet nok

Hel tornou-se maior que a históriaHel ble større enn fortellingen
Náströnd mudou de formaNáströnd skiftet skikkelse
Jörmungandr ao redor do mundoJörmungandr rundt verden
Carregava um novo mistério agoraBar en annen gåte nå
As histórias da infânciaBarndommens fortellinger
Explodiram contra o que ela mesma viuSprakk mot det hun selv fikk se
Ainda assim, a montanha permanecia em casaLikevel sto fjellet hjemme
Inalterada em sua menteUforandret i hennes sinn

Solveig, longe do SognefjordSolveig, langt fra Sognefjorden
Longe da borda invernal da montanhaLangt fra fjellets vinterrand
As memórias te levam de voltaBærer minnene deg tilbake
Para uma terra perdida e estranhaTil et tapt og fremmed land
Setecentos anos passaram na escuridãoSyv hundre år gikk gjennom mørket
O rio levou cada medida do tempoElven tok hvert mål av tid
Ainda assim, Sogn permanecia na memóriaLikevel sto Sogn i minnet
Imutável e brancoUforgjengelig og hvitt

Os séculos perderam o rostoÅrhundrene mistet ansikt
Reinos se abriram e desapareceramRiker åpnet seg og svant
As pessoas de sua manhãMenneskene fra hennes morgen
Tornaram-se memórias sem sepulturaBle til minner uten grav
A chuva ainda caía sobre SognRegnet falt fremdeles over Sogn
O fiorde escurecia entre os promontóriosFjorden mørknet mellom nes
A floresta de pinheiros recebia o ventoFuruskogen tok imot vinden
Como sempre fezSlik den alltid hadde gjort

Longe das fronteiras do reino dos mortosLangt bak dødsrikets grenser
Ainda existe esta manhãFinnes ennå denne morgen
A geada está branca sobre a urzeRim ligger hvitt på lyngen
O mar encontra o céu invernalSjøen møter vinterhimmelen
À beira do antigo fiorde estáVed den gamle fjorden står
Uma jovem mulher voltada para a águaEn ung kvinne vendt mot vannet

O corvo se eleva sobre SognRavnen stiger over Sogn
Ela se chama SolveigHun heter Solveig