IntroVertigo

En lukket sirkel
Kabinett av innestengte redsler
Eutanasiens regime bak jernslåtte dører
Uten fornemmelse for perspektiv og retning
Altseende fasetter merker mine skritt

Når Jernnatten senker seg over
og alle veier fører til tomrom
Når hver døde vinkel skjuler en fiende
og de lammede skarer griper til vanmakt

Fra bevegerens skueplass
gjort til gjenstand
for sadistisk, kjølig betraktning
Skrinne sjeler, den iscenesatte virkelighet
På vent for det siste teppefall

Livets diametrale motsats
står for meg klart, som i en åpenbaring
Sprunget ut fra en indre singularitet
Morderisk og Briljant

Når stengslene brytes, og hånden tar over viljen
og kniven kjører seg fast i ditt liv
Når jeg ser Dødskampen i dine øyne
er vi ikke lenger fremmede, du og jeg