Bekning

Lamento

Bekning

Caminhada secreta arrasta os pésHeimleg vandring draga på fote
Levado pelo frio, saudade e desejoFørt av kulde sakn og lyst
O vento bate forte na minha faceVinden gir hardt på mitt kinn
Rasga frio, agudo e queridoRive kaldt, kvast og kjært
É assim que eu quero, é assim que eu quero viverDa e no sånn eg vil ha da
É assim que eu quero, é assim que eu quero viverDa e no sånn eg vil leva
Meu vento que nunca me traiMin vind som meg aldri svike

Ele arranca e rasgaHan røska og riv
Não há alma no meu rostoDa e inga sjel i mitt åsyn
Aqui na pedra eu descansoPå knausn her kvila eg
Eu me abracei do frioEg famna meg sjølv frå frostbete

Então lamento com avarezaDa bekna grådig på
Envolto em luz ausenteSvøpt inn i fråverande ljos
Deixei minha própria realidade cruaLa mi eiga røynda rå
Das risadas falsas, manchadas de dentes afiadosFrå falske flire flekka kvasse tanngard

A neve dança ao ritmo do oesteSnødn dansa i vestlandets takt
Mostre-me a valsa do cabelo com o frio que desceVis meg hårets vals med den dalande kulde
Firme estou aqui, observando sozinho, mas nunca estive em melhor companhiaStaut står eg her og speida einsam men aldri var eg i betre lag
O cheiro fresco da neve, me dá prazerFriskt lokta sjødn, gjev du meg behag

Picos brancos vestem as grandes ondasKvite toppa kler bølgjeslajo store
Só um homem louco no fiorde, como você devastou esta noiteKun gal mann på fjorden, slek so du herja i kveld

Luz brilha do outro lado da baíaLys blenkja på hi si tå vikjo
Estrela falsa de uma praga bípedeFalske stjerna frå ein tobeina pest
Aqui parece quase bonitoDa ser nestn fint ut herifrå
Mas a distância é tão grande que quase se perde.Men da e no avstandn so vinne mest