Sorgens Klør

As garras da tristeza

Sorgens Klør

No meu sonho eu viI min drøm jeg så
Sombras dançantes no céu cinzaDansende skygger på himmelen grå
Do pôr do sol sangrentoUt i fra den blødende solnedgang
Dois corvos voaram lado a ladoTo ravner fløy side om side

Em seus olhos, o símbolo da morte, pude vislumbrarI deres øyne dødens symbol jeg kunne skimte
Como folhas, eles caem sem força contra o vento de outonoSom løv henfarer maktesløst mot høstvinden

Eu caí através da névoa ardenteFalt jeg gjennom brennende tåke
Alto eu subi, rápido eu caíHøyt jeg svevde, fort jeg falt
Nos olhos da morte eu encareiInn i dødens øyne jeg stirret
A doce voz sussurrouDen søte stemme hvisket

Lá embaixo não há alegria a ser encontradaDer nede er det ingen glede å finne
Apenas amargura e raiva!Bare bitterhet og sinne!

As garras de tristeza que rasgaram dentro de mimSorgens klør de rev i mitt indre
As chamas lamberam meu corpo frioFlammer slikket min kalde kropp
O abraço escuro selou meu destinoDen mørke omfavnelse forseglet min skjebne
Através do nevoeiro, um portão poderoso eu pude vislumbrarGjennom tåken en mektig port jeg kunne skimte
Então, como um castelo poderosoDeretter som et mektig slott
Ao anoitecer eu pude ver o reino da morteI skumringen kunne jeg se dødens rike

Com um trovão violento, o portão se abriuMed et voldsomt tordenskrall åpnet porten seg
Sob o céu sem estrelas, entrei no portão da morteUnder den stjerneløse himmel entret jeg dødens port
Aqui, nestes corredores atemporais, não há risos de alegriaHer i disse tidløse haller finnes ingen gledens latter
Aqui, onde nenhuma vida cresce, apenas o símbolo da morte permaneceHer hvor intet liv gror gjenstår bare dødens symbol
Condenado como o sonho do moribundoFordømt som den døendes drøm
Eu atravessei o portão do reino dos mortos ... Me perguntandoVandret jeg gjennom dødsrikets port... Undrende