Forfengelige måne

Lua Efêmera

Forfengelige måne

Eu te conheço, lua,Jeg kjenner deg, måne,
que está ao lado do seu espelhosom står ved ditt speil
atrás da mais distante neblinabak den fjerneste blåne
e lixa a unha do dedo anelarog filer ringfingernegl
com seu rosto virado pra longemed ditt ansikt vendt bort
dos inúmeros homens,fra de talløse menn,
que você encantou com seu brilhosom du hildret med morild
e apagou de novo.du slukket igjen.

Eu te conheço, luaJeg kjenner deg, måne
que está ao lado do seu espelho.som står ved ditt speil.
Até seu brilho você precisa emprestar,Selv din glans må du låne,
e cartas com selos de amorog brev med kjærlighetssegl
tu abriu e quebrou,har du åpnet og brutt,
mas a cada noite que passamen forløser hver natt
só traz frio, e fica alibare kulde, og står der
sempre abandonada.bestandig forlatt.