Skisse vestfra

Esboço do Leste

Skisse vestfra

O vento ri sobre a terra.Vinden rir over jorden.
O velho vai curvado pra longe.Den gamle går krumbøyd bort.
A urze se mantém teimosa e resisteLyngen står sta og stritter imot
como sempre fez antes.slik den alltid har gjort.

O grande pé de Deus pisouGuds veldige fot har tråkket
na terra desolada e plana.landet øde og flatt.
O vento leva o velho emboraVinden fører den gamle av sted
e o dia se despede da noite.og dagen luter mot natt.

O velho murmura um salmoDen gamle mumler en salme
baixinho com a voz quebradalavt med sprukken røst
e afunda em algum lugar entre céu e terraog synker et sted mellom himmel og jord
na colheita ávida de Deus.ned i Guds grådige høst

A perdiz e a maçarico lamentamHeilo og spove klager
tateando entre os juncos.sturende mellom siv.
As cotovias tremem pra cima e pra baixoLynglerker skjelver opp og ned
em oração por uma vida pobre.i bønn for et fattig liv

Tudo é fugaz como o vento.Alt er flyktig som vinden.
Ele cavalga entre sul e norte.Den rir mellom sør og nord.
Um pântano de turfa se abre para o céuEn torvmyr gaper til himmels
esquecido pelo velho que partiu -glemt av den gamle som fòr -

Nuvens de chuva perseguem cinzentasRegnskyer jager blygrå
sobre o mar do crepúsculo.over skumringens hav.
O sopro de Deus ofega como cãesGuds åndedrett halser som hunder
com as correntes quebradas.med lenkene hugget av.

As pedras fecham musgoSteinene lukker mose
sobre o sorriso que se endurece.over størknende flir.
A urze se agarra com dificuldade -Lyngen biter seg karrig fast -
amargurada, negligenciada - e permanece!forbitret, forsømt - og forblir!