Krig

Guerreiro

Krig

GuerreiroKrig

Assim passam os anos com armadura e espada;Så går det år med rustning og sverd;
O gigante por rei e por terra;kjempen for konge og land;
De campo de batalha a campo de batalha em sua jornada,fra slagmark til slagmark på krigerferd,
Deixando cidades e fazendas em chamas.levner byer og gårder i brann.
Ele vive por teimosia, entre esperanças e memórias,Han lever på trass, blant håp og minner,
Mas à medida que os anos passam e lentamente se vão,men som årene går og de langsomt svinner,
A luta é tudo o que ele pode.blir kjemping alt han kan.

Ele está com homens em uma colina enevoadaHan står med menn på en tåkete ås
Quando o sol nasce para o dia.når solen gryr til dag.
Não é mais contra o inimigo que eles lutam,Det er ikke lenger mot fienden de sloss,
Desaparecido, está o ódio e a mágoa.forsvunnet, er hat og nag.
Mas homens cansados de guerra puxam a espada novamente,Men krigstrette menn trekker sverdet igjen,
Quando na colina se ergue o inimigo,når på åsen mot dem står fienden,
E as trompetas chamam para a batalha.og hornene kaller til slag.

Eles estão esfarrapados, cansados, enquanto montamDe er fillete, slitne, der de rider
Com espadas que estão negras de sangue;med sverd som er svarte av blod;
Armaduras rasgadas de batalhas passadasforrevne rustninger fra forgagne strider
Sobre a neblina, em pântanos lamacentos.over tåkete, myrete mo.
Eles lutam contra a maldade, contra o exército das trevas;De kjemper mot ondskap, mot mørkets hær;
Cinco anos eles vestiram as roupas de seu rei;fem år har de båret sin konges klær;
Mas o que perderam foi a fé.men det de har tapt, er tro.

É um alívio, de certa forma, para eles,Lettelse er det for såvidt i dem,
Pois esta é a última luta;for dette er siste strid;
Se vencerem, poderão voltar para casa,seirer de kan de derpå vende hjem,
Para uma vida tranquila e feliz.til lykkelig stille liv.
Brilham as espadas de gelo, nos machados e escudosDet glimter isverd, i økser og skjold
Quando eles montam para a última batalha com fúria,når de rider det siste slaget i vold,
Sem piedade, sem clemência.uten nåde, uten grid.

O sangue jorra quando a espada atinge a carne;Blodet spruter når sverd treffer kjød;
Homens caem com feridas fatais.menn faller med banesår.
O campo se enche de tormento e morteMarken fylles av pinsel og død
Sob o sol da primavera que desponta.under solen av gryende vår.
Nas planícies, o sangue corre em torrente,På slettene render blodet i flom,
E o cheiro de sangue sobe dos corpos ao redorog blodlukt stiger fra likene derom
Dos que ainda permanecem de pé.rundt de som fremdeles står.

Ele luta com fúria e briga como possesso;Han kjemper i villskap og slåss som besatt;
Brilha em metal ensanguentado.det glimter i blodig metall.
É o silêncio do coração que a guerra levou,Det er stillhet fra hjertet som krigen har tatt,
E seus pensamentos estão vazios e frios.og hans tenken er tom og kald.
Ao seu redor, ecoa o som da batalha;Rundt ham brøler lyden av slag;
Ressoa em espadas sob a luz do dia,det klinger i sverd under lyset av dag,
Que também morre ao pôr do sol.som selv dør ved solefall.